PMDD – Når PMS blir alvorlig

Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) er en alvorlig formfor premenstruelt syndrom (PMS) som kan gi betydelige psykiske og fysiske plager i dagene før menstruasjon. Vi anslår at omkring 2–5 % av kvinner i fruktbar alder rammes av PMD, men mange får ikke riktig diagnose før det har gått flere år.

Hva er PMDD?

PMDD er en hormonelt utløst tilstand som gir tilbakevendende symptomer i lutealfasen – perioden mellom eggløsning og menstruasjon. Symptomene oppstår typisk 5–11 dager før menstruasjonen starter, når hormonnivåene faller etter eggløsning, og de forsvinner igjen i løpet av få dager etter at blødningen har begynt. PMDD klassifiseres som en kronisk psykisk lidelse, noe som betyr at tilstanden krever riktig diagnostisering og behandling.

Hvordan skiller PMDD seg fra PMS?

Mange kvinner opplever PMS-plager, men PMDD er en langt mer alvorlig tilstand. Symptomene ved PMDD er så intense at de ofte påvirker arbeid, studier, familieliv og sosiale relasjoner. Hos noen kan plagene bli såkraftige at det er vanskelig å fungere i hverdagen.

Symptomer på PMDD

Symptomene varierer fra person til person, men inkludererofte både psykiske og fysiske plager:

Psykiske symptomer på PMDD kan omfatte:

• Markerte humørsvingninger (emosjonell ustabilitet)
• Angst, uro og irritabilitet
• Nedstemthet eller depresjon, håpløshetsfølelse
• Dårlig selvbilde og følelse av å være overveldet
• Konsentrasjonsvansker og søvnproblemer
• I alvorlige tilfeller, tanker om selvmord

Fysiske symptomer kan inkludere:

• Oppblåsthet, magesmerter og kramper
• Væskeansamling og ømme bryster
• Hodepine og svimmelhet
• Muskel- og leddsmerter
• Hudproblemer som akne/eksem
• Redusert sexlyst

Vanligvis vil symptomene avta så snart menstruasjonen kommeri gang, og de fleste fungerer normalt i resten av syklusen.

Årsaker og risikofaktorer

Den eksakte årsaken til PMDD er ikke fullt ut kjent. Forskning tyder på at normale hormonsvingninger i lutealfasen utløser endringeri hjernens signalstoffer, spesielt serotonin, som regulerer blant annet humør og stress. Kvinner med PMDD ser ut til å ha en særlig følsomhet for disse hormonelle endringene, selv om hormon­nivåene i seg selv ikke nødvendigvis er unormale.

Kjente risikofaktorer for å utvikle PMDD inkluderer blant annet:

• Arvelig disposisjon (PMS/PMDD i nær familie)
• Tidligere depresjon eller annen psykisk lidelse (for eksempel fødselsdepresjon)
• Høyt stressnivå og langvarige belastninger

Noen kvinner opplever også økt sårbarhet for PMDD-symptomeri visse livsfaser med hormonelle endringer, som etter en graviditet eller i overgangsalderen.

Hvordan stilles diagnosen?

Det finnes ingen enkel test for PMDD. Diagnose stilles gjennom en grundig sykehistorie og systematisk kartlegging av symptomer. Kriteriene (basert på internasjonale diagnosesystemer) er at man i minst to påfølgende menstruasjonssykluser opplever minst fem karakteristiske symptomer i lutealfasen – hvorav minst ett er relatert til humør – og at disse symptomene er såpass alvorlige at de påvirker evnen til å fungere i hverdagen. Vi anbefaler å føre en symptomdagbok daglig i 2–3 måneder før du oppsøker lege. Dette gir både deg og legen et tydelig bilde av når i syklusen plagene oppstår og hvor uttalte de er.

Behandling av PMDD

PMDD er en kronisk tilstand, men det finnes flere tiltak somkan redusere og lindre symptomene:

• Livsstilsendringer:  Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og gode stressmestringsteknikker kan hjelpe på milde til moderate plager. Livsstilsjusteringer alene er ofte ikke nok ved alvorlig PMDD, men kan inngå som del av en helhetlig behandling.
• Kognitiv terapi: Samtale­behandling som kognitiv atferdsterapi kan gi verktøy for å håndtere tunge følelser, negative tanker og reaksjoner rundt menstruasjonssyklusen. Mange opplever bedring ved å lære strategier for mestring av symptomer.
• Hormonbehandling: Hormonelle prevensjonsmidler (f.eks. P-piller) brukes ofte for å dempe hormonsvingningene. Spesielt kombinasjonspiller med drospirenon og etinyløstradiol er vist å kunne hjelpe ved PMDD og er godkjent for dette formålet. I noen tilfeller kan sterkere hormonbehandlinger bli vurdert av spesialist.
• Antidepressiva: Legemidler som selektive serotonin­reopptaks­hemmere (SSRI) anses som en effektiv førstelinjebehandling ved alvorlig PMDD. Disse antidepressiva kan dempe symptomene relativt raskt, og noen kan ta dem kun i lutealfasen hver måned i samråd med lege.
• Vitamintilskudd:  Enkelte studier har antydet at tilskudd av vitamin B6, magnesium eller kalsium kan lindre premenstruele plager hos noen kvinner. Dokumentasjonen er imidlertid ikke entydig, så effekten varierer. Likevel kan slike tilskudd prøves i samråd med behandler, da noen opplever nytte av dem.

Behandlingsopplegget skreddersys etter den enkeltes behov og symptombilde. Ofte kan en kombinasjon av tiltak være nødvendig. Mange har behov for jevnlig oppfølging over tid for å justere behandlingen og få best mulig effekt.

Når bør du søke hjelp?

Dersom du kjenner deg igjen i symptomene over og merker at de forstyrrer din hverdag og livskvalitet, bør du oppsøke lege eller gynekolog for en vurdering. Riktig diagnose og behandling kan ha stor betydning –ubehandlet kan PMDD medføre en reduksjon i livskvalitet og funksjonsevne på høyde med andre alvorlige stemningslidelser, men forskning viser at effektiv behandling kan redusere denne belastningen betraktelig. PMDD er en reell, behandlingsbar tilstand – du trenger ikke “bare bite tennene sammen” gjennom halve måneden.

Hos Innherred Kvinneklinikk møter du erfarne spesialister i kvinnehelse. Vi tilbyr grundig utredning, diagnostisering og behandling av PMDD. Vi jobber tverrfaglig for å sikre at du får den hjelpen du trenger – både fysisk og psykisk.

 

‍